”16 år gammel sto Ole Jørgen Ottosen med helskjegg og rutete skjorte og stirret over åkrene og ut mot havet da storebror Tommy kom ut fra øvingslokalet i grisehuset og rakte ham en gitar. Om Ole Jørgen ble glad eller trist spiller ingen rolle for han hadde ikke noe valg, han hadde alltid visst at det var denne veien det bar. Gutta sa ikke så mye, de hadde musikk å høre på, og satte seg inn i volvoen, putta i en kassett og kjørte til Esso'n. Der sto Phil Lynott og hang med en chihuahua på armen. Nei, det var fetter Freddy, for alle har et søskenbarn på bass. Etter den første øvinga samme kveld gikk Ole Jørgen ut på åkeren under stjernehimmelen og planta noen små spirer av A-moll og C-dur, av bekymring, håp og kjærlighet. Noen visna, og noen vokste til sterke, fine sanger, og etter et tiår hadde de vokst til to og et halvt album med bandet.

Men noen av spirene ville verken vokse eller visne. De flytta Ole Jørgen etter hvert inn i mammas drivhus, helt inntil veggen, under prospektkortene fra all verdens havner. Selv flytta han til Oslo med Freddy og spilte ordentlige konserter, og han flytta hjem igjen og videre til Fredrikstad, men hele tiden stelte han disse spirene. Selv om de så merkelig velkjente ut, som helt vanlig ugress, kanskje, så visste han at det var noe helt spesielt med akkurat dem. De trengte bare tid.

Og kanskje det har med tålmodighet å gjøre, den riktige formen for tålmodighet? For det er ikke snakk om noe man kan lære, eller om et puslespill der man samler sammen bit etter bit og gradvis ser det store bildet: Det handler om en stor tåke, et dypt mørke og kanskje noen forvirrende blaff av lys.

Og så plutselig, etter ti - tolv år: Klarhet under stjernene, jording til trådene dypt nede i bakken, og alle bitene laina opp på rekke og rad: Biblioteket i Fredrikstad, aulaen der, 30 låter, gitarer, bass og trommer, piano og produsent, og alle tekstene skrevet ned i en liten bok med verdens vakreste skrift; små buer og krøller man kan merke som en nesten uhørlig tremolo dypt i Ole Jørgens stemme: The Man Across the Fountain.”

http://www.myspace.com/tellusalie